Jon's profileLIA BLOGGPhotosBlogListsMore  |  Tools Help |
LIA BLOGGTanker og nyheter fra familien Lia. |
||||
There are no categories in use.
|
Såre muskler og vanblemmer
1. Mai kalte kirken til dugnad på leirstedet ”Vuena Vista” Folk fra alle tre kirken i Cochabamba by møtte opp og, vi ble satt i gang med steinpluking og hakking. Alle var med på noe, slå gress, bære stein til å lage trapp av, jevne ut bakken og å hakke store hull i bakken til til trebeplantning av området. Det største prosjektet var nok en stor stein på den åpne leirplassen som skulle sprenges. Dette ble gjort på gamle måten, ved at vi først hakket opp den harde jorda rundt steinen, for så å tenne bål rundt og oppå steinen. Når den var blitt skikkelig varm, ble det helt kaldt vann på for at steinen skulle sprekke og vi kunne bryte den i biter for så å frakte den bort. Litt av et prosjekt!
Slitne og glade kom vi hjem fra dugnaden, fornøyde med at vi sammen hadde fått gjort en god jobb på leirplassen! Men du, så vondt å våkne dagen etter, med gangsperre, såre muskler og fire kraftig store verkende blemmer i hendene.
Våte sko og sure sokkerPå internatet hang det vått tøy til tørk over alt. Ingen skulle komme hjem og fortelle at de hadde kommet tørre gjennom denne helga. Mye leik, glede og vannkasting fikk vi være med på disse dagene, men også flotte bibeltimer for både store og små. På kirkens leirsted i Cochabamba ble det arrangert familieleir i karnevalshelga, og lederne hadde lagt seg i selen for å gjøre denne familieleiren til en opplevelse for oss alle. Det er flott å få være sammen med Guds store familie og kjenne på tilhørighet og felleskap, komme sammen, be og synge. Vi skulle ønske at mange flere kunne få oppleve det samme!
Karneval, mer en bare danseoppvisning og ballongkasting. Det har nå vært karnevalsuke her i Bolivia. Når vi i Norge tenker på karneval er det ofte karnevalet i Rio de Janeiro vi tenker på, med flotte kostymer og dansing i gatene. Det er det her i Bolivia også. I tilegg er det lov til å leke med vann, og alle kaster vann og vannballonger på alle. Riktig gøy kan det være når voksne og barn leker sammen. Her vi bor ble vi invitert med på en lunch av noen naboer – først så spiste vi og kosa oss og etterpå var det om å gjøre å gjøre de andre i selskapet så våte som mulig. Men karnevalsuka har også andre ingredienser. På tirsdag kunne vi kjenne den umisskjennelige lukta av røkelse og bålbrenning over hele byen. Det smalt i kinaputter rundt hushjørnene og mange brant offerbål utenfor husa sine. En bønn til Pacha Mama (moder jord) om gode dager, rikdom og lykke i forretningsdrifta, for bilen, for gamle og nye hus praktiseres av de fleste disse dagene. Spesielle tillaga remedier som sjamanen har tilberedt, har blitt kjøpt inn på markedet. De blir brent i gryter foran huset eller butikken. De ulmende båla blir ført inn i romma, der røyken skal velsigne og bønnen om gode dager skal nå inn i alle kriker og kroker. Eller de blir ført under bilen slik at røyken skal bringe en spesiell velsignelse over kjøretøyet. Restene av bålet blir til slutt gravd ned og alt må gjøres på en riktig måte. Frykten for at noe ondt kan skje hvis dette ikke gjøres, bærer tradisjonene og ritualene videre, fra generasjon til generasjon. Mandag må det gjøres på åkerlappene, tirsdagen er det husene og eiendelene, onsdag er det bedriftene og butikkene. At dette ligger langt inn i folkesjela og må gjøres for at ikke noe skal gå galt kjennes av den tunge offerrøkelsen som henger over byen disse dagene. At det store nye kommersielle kinosenteret i byen gjør det samme utenfor sine lokaler, vitner om at dette ikke bare er et blaff av gammel overtro, men om noe som virkelig lever i folkesjelen, og binder moderne liv sammen med frykt for det som kan komme til å skje hvis ikke Pacha Mama får sitt. Som misjon har vi enda mye ugjort her i Bolivia! Jesus sier: Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. (Joh 8,36)
Et fantastisk årsmøte!Vi var 22 medlemmer som var møtt opp til årsmøtet i Kirken Jesus Maestro, der vi nå går. Det var mange saker på programmet, slik det pleier å være på årsmøter, men alle sakene var gjennomsyra av ønsket om at flere skulle få møte Jesus. Først var det pastorstillingen som en ville øke til 50% slik at han kunne få mer tid til å nå ut til flere. Så var det konfirmantopplæringa og disippelgjøring som var i fokus. De unge og gamle i kirken må lære mer om Bibelen så de selv kan bli i stand til å lære andre. Og så var det planleggingen av cellegrupper, der medlemmer kunne invitere ikke- kristne med seg hjem for å snakke om troa på Jesus. Klokka blei 23.30 før vi var ferdige denne kvelden, men hva gjorde det? Gleden og optimismen over det som vi hadde fått være med å planlegge for det neste året overskygga alt annet. Vi står sammen om verdens viktigste oppdrag!
PS – glemte vist å nevne at menigheten også bestemte å øke givertjenesten med over 20% til neste år, slik at de kunne betale mer av pastorens lønn. Det står det respekt av i en menighet med mye ungdom og fattige mennesker. TIDENES FLOTTESTE SKOLETURDNS skoletur til Paraguay og Brasil 22.1.09-6.2.09 I Santa Cruz DNS reiste på en fantastisk skoletur i månedsskiftet januar - februar. Her er hva Sindre Lia og Martin Bore har å fortelle fra turen!
Her er hva Martin forteller:
Me reíste fyrst til Santa Cruz då fylte Ingunn Luisa 11 år. Då spela jentene futbolin og gutane spela minigolf. Der var det så veldig varmt at eg svetta veldig mykje. Eg fekk ikkje sova og me måtte stå opp klokka 4:00 for å rekke flyet som gjekk til Asunción . Då Ingunn Luisa fylte året var me på ein veldig fin badeplass . Der var det ganske så lunka vatn. Leikeplassen var veldig kjekk og leike på og me bada mykje. Den dagen så traff eg i holet på eit av dei fyrste skudda på minigolf og det var i hagen til Ingun Luisa sitt hus. I bursdagen drakk me mykje brus, då rapa eg mykje. Ei av kakene hadde dei kjøpt til bursdagen. Det var ganske så god kake mmmmmmmmmmmmmm !
Sindre forteller videre:
Da vi kjørte til Brasil
Da vi kom ut av flyet så stod en buss-sjåfør og ventet på oss.Vi kjørte til en butikk og der gikk alle inn for å kjøpe drikke og godteri. Da vi kom ut av butikken så trodde vi at sjåføren hadde stukket av med tingene våre. Men han hadde bare parkert i skyggen.
Da vi kjørte så eksploderte dekket. Jekket virket ikke så vi fant en
tømmerstokk som Tore og Jon brukte for å løfte bilen.
Da vi hadde skiftet dekk kjørte vi videre. Vi stoppet og
spiste middag og så
kjørte vi videre. Da vi var
framme i byen Foz de Iguacu var det
hotellet som
vi hadde
bestilt
opptatt. Vi kjørte videre og sjåføren hjalp oss å finne et ledig hotel.
Foz de Iguacu
Når vi gikk til fossen: Når vi gikk til fossen så vi en firfisle som var 40-50 centimeter lang. Og vi så en stor edderkopp og en sommerfugl. Sommerfuglen likte Trine sin finger. Den var fin. Vi kjøpt oss en is på en av kafeene i parken og den var veldig god mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm! Fossen spruta vann så det ble en regnbue i sola. Folk heiv penger i vannet, kanskje det var for å bringe lykke?
Fossene ligger på grensa til Brasil, Argentina og Paraguay.
De er veldig, veldig fine og store. Det er mange flere fosser enn de du ser her på bildene.
Det er 275 fosser i alt. ”Djevelgapet” er den høyeste fossen. Den er 97 meter høy. Og har en form som en ”U”.
Sånn ble fossen lagd:
Fjellet under fossen ble lagd av lava. Først kom et lag med lava.
Det stivnet og så forsatte det med nye lag. Til slutt ble det en foss. Vi kunne se lavasteiner i elva.
Når vi gikk til fossen:
Når vi gikk til fossen så vi en firfisle som var 40-50 centimeter lang. Og vi så en stor edderkopp og en sommerfugl.
Sommerfuglen likte Trine sin finger. Den var fin.
Vi kjøpt oss en is på en av kafeene i parken og den var veldig god mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm!
Fossen spruta vann så det ble en regnbue i sola. Folk heiv penger i vannet, kanskje det var for å bringe lykke?
Me henta fjellheim elevane på flyplassen i Rio de Janeiro. Dei var 29 stykk. Me tok buss til Mangaratiba.
Frå Mangaratiba tok me båt for å koma til Ihla Grande, vila do Abraao. Det var verken asfalt ellar bilar der. Den fyrste dagen såg me på to hotell før me fann eit ledig hus som me kunne sova i.
Det var kjekt å bada i sjøen igjen og me har og bada på den tredje finaste stranda i verda, Praia Lopez Mendes. Den låg på andre sida av Ihla Grande
Ein dag tok me båt og snorkla. Då såg me mange fiskar i sjøen. Me bada i den blå lagune og i den grøne lagune.
Paraty  
Paraty er ein gammal by som dei selde slavar i. Gata er ein gamal veg og det var ikkje asfalt der. Det var bare banka steinar. Det var ikkje lett å trille vogna til familien Bore. Der regna det mykje og det var mange hus og hotel. Då familien Bore gjekk for å sjå rundt i byen, fant me mange deilige kaker. Eg fekk ei heilt rund kake. Ho smaka sjokolade, aprikos? og med eit herligt jordbær inni; mmmmmmmm. Eg kjøpte ikkje så mange ting. Når me gjekk i gata fant me familien Lia. På den fyrste dagen i Paraty gjekk me på restaurant. Då heldt eg på å sovna på restauranten. På den fyrste frukosten mista eg den sjuande tanna. Eg viste ho til alle eg kjende av fjellheim elevane og dei heiter Silje, Solveig og Hanne Marit. Me var på stranda i Paraty og der laga eg, Rasmus (bror min) og Sindre så store holer at me kunne vere inni. Mi hole var lang og Sindre si var djup og Rasmus si var brei. Då me tre skulle bada så kraup ein hund inn i hola til Rasmus og la seg der. Der spela me fotball og der var det så fine skjell med fargane til regnbogen.
Hotellet var gult og det var veldig reint og frukosten var deilig. Det såg ut som om det var gamalt. Me kjøpte to paraplyar og to regnfrakkar.
Og så var vi å så på verdens største
fotball bane, Maracana. Fluminense vant 3-0 over Resende
Det var veldig varmt så det var godt å bade på Copacabana stranda. Der var det store bølger. Det var veldig gøy.
Da lekte vi at vi var skillpadder og lå og rullet i sjøkanten.
DETTE VAR TIDENES FLOTTESTE SKOLETUR!!
LANG TID UTEN OPPDATERINGERDet har gått lang tid uten oppdateringer på denne bloggen.
Noen ganger blir det så mange ting en må, skal, bør, burde, kunne gjøre - at noe bare ikke blir gjort.
Vi håper å få bloggen vår opp å gå igjenn om ikke lenge - så gi ikke opp
 Ønsker dere alle en god vinter med mye snø og gode skiturer i Norge.
Mange hilsner fra Familien Lia. Besøk av Norges ambasadør13. og 14. juni var vi i Cochabamba så heldige å få besøk av Norges ambasadør Nils Haugstveit med følge. De besøkte blant annet skoleprosjektet vårt Jesus Maestro der de fikk omvisning og oppvisning av lokal dans og musikk. På kvelden arrangerte ambassaden en felles middag for alle de norske i Cochabamba, noe som vi alle satte stor pris på. Dagen etter fikk vi også annledning til å vise de Acasio og det arbeidet som misjonen har drevet i prosjektsammenheng og det evangeliske arbeidet som drives der. Hele dagen gikk med til en lang tur ut på den bolivianske landsbygda, med opp og nedstigninger på smale, svingete grusveier. En flott opplevelse var det også å få se condor og ørn i fri utfoldelse. Vi er svært takknemlige for at ambasadøren tok seg tid til å bli med oss på denne turen og håper det ble en minnerik tur også for dem.
Brødbaking på Jesus MaestroMange ting har blitt dyrere i Bolivia det siste året. Prisstigningen har vært stor og dette gjelder også brød. Derfor arrangerte menigheten Jesus Maestro brødbakingskurs for de som ønsket å vite litt om hvordan en kunne bake brød på en billigere måte. Brødet her i Bolivia ligner på rundstykker, og en pleier å kjøpe disse ferske i butikken hver morgen, men som sagt så har dette blitt mye dyrere i det siste.
Roxana og Grete var kursledere, og to torsdager på rad holdt de kurs for intresserte på skoleprosjektet Jesus Maestro. Det ble to hyggelige samlinger, og resultatet ble mange gode brød og boller. COCHABAMBA 17. MAI 2008
Å feire 17. mai i utlandet er ikke ille, hvertfall ikke når vi har en egen flott plass å feire på. Sola lyser fra skyfri himmel med en temperatur som er akkurat passe. Vi hadde bedt inn de vi visste om av norske i Cohabamba denne dagen. Mange kom, og det ble en herlig flott dag med alt som hører med til en 17. mai. Hanne Baardseth holdt dagens 17. mai tale. Den handla om frihet, om den friheten vi har i Norge og som gir oss alle de mulighetene for livet som vi tar for gitt, men som absolutt ikke er like mye til stede for mennesker i mange andre land. Det var ikke vanskelig å se kontrastene til det landet vi bor i nå.
HjemlengselNår familie og venner samles til konfirmasjon hjemme i Norge, er det ikke alltid like lett å være på den andre siden av jordkloden. Vi skulle ønske vi kunne hvært sammen med dere! Gratulerer så mye Ingvild, Annika og Daniel. |
|||
Send a private message
Subscribe to RSS feed
Tell a friend
Add to My MSN
Add to your network
Sign up for alerts
|
|
